Det er fullbrakt!

Av: Erhard Hermansen
11/04-2009

"Sanneleg, våre sjukdomar tok han på seg, og våre pinsler bar han. Vi trudde han var heimsøkt, slegen av Gud og ille plaga. Men han vart såra for våre brot og sundbroten for våre synder. Straffa låg på han, så vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått lækjedom" Jesaja 53.4-5.


Du har sett det du også, det skjer i år som i fjor, det skjer kanskje tidligere i år enn i fjor, men det skjer.

Det spirer! Et av jordens største under! Det spirer! Fra det bittelille, harde og "døde" frøet spirer nytt liv.

Hva skjer? Sivilagronom Arve Melberg forteller at verdens høyeste tre, kystmammuttreet er 115,5 meter høyt. Til sammenligning er Postgirobygget i Oslo 110 meter høyt. Konglene på kystmammutreet er 2 meter lange. Tenk at verdens høyeste tre klarer å få vannet opp fra jorda og helt opp til de øverste skjellaktige bladene.

Melberg undres; Frøet til til dette kjempetreet, kystmammuttreet må vel være gedigent?, men konkluderer selv; Nei, det er omtrent like stort som et tomatfrø. Og fra dette lille frøet kommer en av de plantene som er helt avgjørende for at vi skal kunne leve på jorden. Frøet spirer og planten gir oss oksygen.

Uansett om planten er stor som kystmammuttreet eller liten som gresset - så gir den oss det livgivende oksygenet. Planten tar opp vann og karbondioksid og ved hjelp av sollyset så lages det oksygen og sukker.

Vi legger frøet i jorden og det spirer når frøet tar opp vann. Men for at det lille frøet skal få krefter til å sprenge skallet så trengs det oksygen. Og temperaturen på omtrent 20 grader celsius gjør at underet skjer! Nytt liv ut av det som så dødt ut. Døden skjulte livet.

I Johannes evangelium 12.24 leser vi: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt."

Jesus sammenligner seg med frøet. Han ble lagt i graven - under jorden - i tre dager. Han var fanget av døden, men Jesus vant over døden. Ut av mørket og døden spirer livet. Frøskallet er døden. Jesus sprengte skallet og gir oss evig liv også i dag - akkurat nå! Hans død og oppstandelse er vår redning - akkurat som frøet som spirer og gir oss liv. Jesu seier over døden er mye større enn kystmammuttreet - for Jesu seier rekker helt inn i evigheten!

Våren er altså kommet. Den snøen som lå en stund er smeltet bort. I går så jeg det, og om det er snøen som har dekt over det, eller om det er kontrasten til det vakre i at blomster og treer spirer som gjør det, jeg så det i alle fall. Mye søppel og skrot! De fleste av oss liker oss best i en ryddig tilværelse. Mye rot skaper lett kaos, da er det vanskelig å finne det vi leter etter.

Bibelen forteller oss at vi skal elske vår neste som oss selv. Her kommer vi alle til kort. Det er umulig for oss å elske hverandre med slik en kjærlighet som Jesus viser oss. Han tok all vår utilstrekkelighet på seg.

Det er det Jesaja profeterer når han sier "Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom".

Tilbake til søppeltømming og opprydding. Med jevne mellomrom samler vi sammen skrotet og kaster det i søppelkassa. Det er ikke den aktiviteten vi liker best. Vi får ikke en "hurra-i-dag-er-det-ryddedag" følelse, men de fleste er utrolig fornøyd med seg selv når alt ser ryddig ut rundt oss. Det er en tydelig forandring, og det gjør oss godt. Når søppelkassa blir tømt blir det plass til å kaste enda mer.

Jesus tar all vår "søppel", og i den søppelbøtta er det alltid plass. Den blir tømt kontinuerlig og innholdet blir ikke bare tømt, men også glemt! Vi slipper å bli minnet på gamle feiltrinn.

Det er godt å legge av seg det som tynger.

Men Jesus er heldigvis mye mer enn en "søppelbøtte". Han er også kjærlighet, rådgiver, fredsskaper, og Frelser!

John Hollen skriver i sitt dikt "Innbydelsen" - "Kom! Med alle bekymringer, tretthet, utålelige naboer, mismot, krangel, vrange kollegaer, mindreverdsfølelser, frykt, ubetalte regninger, nederlag, slit og legg det i mine hender. Det er jo derfor de er blitt naglemerket."

Av og til er det godt når andre trår til og sier "Jeg gjør det istedenfor deg". Bibelens viktigste ord er nettopp istedenfor. Jeg går fri. Jesus er der istedenfor meg. Det er som om Jesus sier: "Dette vil du ikke klare alene. Skal du ha en sjanse, må jeg gjøre det for deg".

For livet mitt slett ikke alltid slik Gud vil, og jeg har lite å vise frem framfor Gud. Men det helt fantastiske har skjedd, jeg trenger det ikke for der, framfor Gud står en annen i stedet for meg. Det er Jesus. Han viser fram sårene etter korsfestelsen. Han gav sitt liv for at jeg skal få leve. Han ble straffet istedenfor meg.

Jesus kom til jorden for å dø på korset. Når han henger der på korset, er det akkurat som om Gud spør ham: Har du... og så nevnes alle løgner og synder som noen gang er begått og vil bli begått, og Jesus svarer et bekreftende ja på dem alle og så dør han.

Hvorfor sa han ja? For å betale skylden for oss. Når han svarte ja, blir vi satt fri fra skyld. Erhard, har du løyet - ja, men Jesus døde for den løgnen. Har du stjålet, ja, men Jesus døde for den synden. Han setter meg fri.

Mange av oss kjenner at vi ikke er gode nok, vi holder ikke mål, men det er ingenting ved våre liv som kan diskvalifisere oss fra Gud og fra hans himmel.

I nattverden får vi ofte høre disse ordene etter å ha mottatt brød og vin; Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har her gitt oss sitt hellige legeme og blod, med det, altså med sitt blod, har han sonet alle våre synder. Denne nådes handling, hans tilgivelse skal gi oss styrke og holde oss oppe i en sann og ekte tro til det evige liv.

Jeg fortjener det ikke, men får det likevel.

I Romerne 3.23-24 "For alle har syndet og de har ingen del i Guds herlighet, men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus". Ingen av oss kan gjøre oss fortjent til Guds himmel, men Gud har gitt oss en vei til himmelen likevel.

"Det er fullbrakt" sa Jesus da han hang på korset. Det er ikke noe mer som må gjøres. Jesus har gjort alt. Han døde for deg og vil gi deg livet i gave, uansett hva du klarer, hva du skjønner, og hva du føler.

"Det er ikke frelse i noen andre, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn å bli frelst ved, enn Jesus Kristus".

Gud ville gi liv. Menneskene hadde vendt seg bort fra ham, de ville selv bestemme over sine liv. Dermed hadde de kuttet forbindelsen til lovgiveren. Straffen, synden og døden ble sterkere enn livet.

Gud vil gi livet tilbake til menneskene. Så tok han selv straffen og døden for å gi menneskene livet. Gud var glad i det livet han hadde skapt, og for ham var det den eneste muligheten.

"Det er fullbrakt!" Jesus kjente virkelig smerten denne dagen i Jerusalem, ikke bare den fysiske smerten, men og den sjelelige, ydmykelsen, hånet, latteren, nederlaget.

Så motsetningsfyllt!

Han hadde vandret med sine apostler i nesten tre år, overalt hvor han kom hadde han gjort gode, kjærlige og omsorgsfulle ting, overalt fantes hans kjærlige fotavtrykk.

Samtidig, overalt hvor han kom var det mennesker som foraktet ham, så ned på ham, brukte enhver anledning eller påskudd til å dømme ham, kjærlighetens mann. Han som hadde gjort alt så godt. Velsignet alle, vist kjærlighet og omsorg, skulle lide, kjenne smerte, straffes som en forbryter. Han som ikke hadde gjort annet enn å leve i sannheten, gi kjærlighet, lege syke, styrke svake, lede mennesker inn på rett vei, måtte dø.

Han trosser ydmykelsen, nederlaget, piskeslagene, tornekronen, det å bli spyttet på, hengt på et kors av en eneste grunn, kjærligheten til deg og meg. Drevet fram av en intens kjærlighet til menneskene, gjennomgår han det umenneskelige, det som ikke noe mennesket kunne møte: Døden.

Han gjør det fordi han vet at han død vil bli vår redning, vår frelse. Det var av kjærlighet og bare nåde. Vi leste fra Jesaja 53 til åpning, hvor det også står: "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom".

Denne dagen, fra den sjette time, blir det et mørke over hele landet, et mørke som varte til niende time, da revner forhenget i tempelet i to, og Jesus roper med høy røst: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd". Forhenget åpnet ikke bare den fysiske adgang inn til det aller helligste i tempelet, men også det åndelige. Det fikk offiseren som stod ved korset og så det som hendte erfare, han "priste Gud og sa: Denne mannen var sannelig rettferdig". En åpnet vei inn i Faderens nærvær, så selv soldater som hadde hånet ham så hva som egentlig skjedde denne dagen.

Vi ser såret i Jesu hender, han ser noe annet, i brennende kjærlighet til hvert menneske hang han der, for å tilby faderens nærhet og evighetenes saler, og derfor sier han "I begge mine hender har jeg tegnet deg". Mine sår! Din legedom, din frelse!

Til himmelen kommer vi ikke ved gode gjerninger. Kristne blir vi ikke fordi vi får ting til. Til himmelen kommer vi fordi Gud ville det. Kristne blir vi ved troen på han som er Guds sønn, og som døde i vårt sted.

Han som ikke hadde gjort noe galt, bar hele verdens galskap og synd med seg på korset.

Hvor lite vi kan gjøre kjenner jeg best illustrert ved fortellingen om røveren på korset.

Han som hang der ved Jesu side var skyldig, og fikk den straffen datiden krevde av hans forbrytelse. Han skjønte hvem som hang ved hans side, og forstod at Jesus var redningen, derfor sier han "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike". Jesus svarte ikke; det er greit - bare stig ned av korset og gjør noen gode ting for å bøte på det gale du har gjort, så skal jeg huske på deg, og du komme til himmelen.

Nei, det er himmelrikets nåderøst som lyder fra Jesus der langfredag, i det røveren får høre Jesus si: "I dag skal du være med meg i paradis".

Det er fullbrakt!

Og, det er litt underlig, at dagen som hos oss kalles "langfredag", i de fleste andre språk har fått varianter av det som på engelsk heter "The good Friday" - den gode fredagen!

Fokus flyttes fra Jesu uendelige og umenneskelige lidelser til det hans smerter utrettet for oss mennesker. Gjennom sine lidelser tok Jesus våre smerter med seg i graven. Når vi lider, har Jesus vært der allerede og hjelper oss igjennom slik at smerten her og nå blir lettere å bære. Dagen er lang og vond, men fører til livets seier over døden!

Derfor er også dette "den gode fredagen".