Trofast kjærlighet!

Av: Erhard Hermansen
12/10-2015

Men Rut svara: «Tving meg ikkje til å skiljast frå deg og venda attende, for: Der du går, vil eg gå, og der du bur, vil eg bu. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du døyr, vil eg døy, og der vil eg bli gravlagd. Måtte Herren la det gå meg ille både no og sidan om noko anna enn dauden skal skilja meg frå deg!»
Rut 1.16-17


I andakten som stod på trykk i Vestlandsnytt 9.10.2015 forteller pastor Erhard Hermansen om Rut, om hennes trofasthet, lydighet og kjærlighet.

Under dommertiden (ca. 1200 – 1020 f.kr) var det hungersnød i Israel. Elimelek tar da kona Noomi med seg fra Betlehem til Moab, et område øst for Dødehavet. Hit reiste de sammen med sønnene Mahlon og Kiljon. Sønnene tok seg moabittiske hustruer, Orpa og Rut. Så dør både Elimelek og de to sønnene hans i Moab, og tilbake sto tre barnløse enker. Det er altså snakk om en personlig og økonomisk tragedie, de hadde ingen til å forsørge seg, og spørsmålet de stilte seg var; har vi i det hele tatt noen framtid?

Noomi får høre at det igjen er mat i Bethelem og bestemmer seg for å dra, men da hun ber svigerdøtrene om å bli igjen i sitt eget land gir Rut henne følgende beskjed “Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves”.

Rut følger lydig sin svigermor men mest av alt er hun lydig mot Gud.

I Betlehem arbeider hun flitting. Fra tidlig morgen til sen kveld sanket hun bygg på åkeren. Og folk legger merke til Rut, ingen har noe vondt å si om Rut, tvert om talte folk varmt om henne.

Boken om Rut er et vitnesbyrd om kjærlighet på tvers av alle grenser. Det er en fortelling om lydighet og trofasthet, hvor Rut får til slutt sin løsningsmann, Boas, og gjennom ekteskapet med ham får hun alle rettigheter, hennes fremtid er sikret.

Noomi forteller Rut at hun ikke skal bekymre seg når hun kommer hjem fra sitt besøk hos Boas; “Hold deg nå i ro, min datter… denne mannen unner seg ikke ro før han får saken ordnet, og det allerede i dag” (Rut 3.18).

Det samme gjelder vår løsningsmann, Jesus Kristus. Han gav seg ikke før alt ble ordnet. Hans siste ord på korset var “Det er fullbrakt”. I alle forhold er det sant om Frelseren. Alt ble gjort for å sone verdens synd, og gjennom troen på ham er din og min fremtid sikret. På veien gjennom livet har han lovet oss sin trofasthet, han sier “se jeg er med dere alle dager” (Matt. 28.20) Vi er aldri aleine. Vår ”Boas” tar oss i handa og fører oss fram.