”Alt makter jeg i ham som gjer meg sterk”

Av: Erhard Hermansen
21/02-2014

De kom smilende imot meg, to velkledde unge menn. De hadde sett bilen og ville hilse på meg. De presenterte seg og fortalte sin historie. Etter endt lærerutdannelse hadde ingen av dem fått jobb, men i stedet for, som så mange andre på deres alder, å gå arbeidsledige, opplevde de at Gud kalte dem til å starte en skole i et fattig Masai-område. De ville vise meg skolen som nå hadde rundt 250 elever, og stolt tok de meg med fra klasserom til klasserom i skolebygget som bestod av noen blikkplater. Da jeg skulle gå kom en tillitselev på rundt ti år bort til meg. ”Vi har et problem” annonserte han voksent, og så forklarte han. ”Vi har ingen fotball”. Ballen jeg så var av papir som var blitt krøllet hardt sammen til en ball. Og tillitseleven hadde en bekymring til, de manglet fast dekke i klasserommene, noe som gjorde at klasserommet ofte var fylt med støv fra sanden som blåste opp.


De satt så spente og ventet på meg, en biskop og tolv pastorer. De hadde vært i menighetstjeneste lenge, men hadde ingen formell utdannelse. Nå hadde de bestemt seg for å møtes hver mandag i den lille fjellandsbyen Kilungo for å studere sammen, og noe av det første de gjør er å invitere en ”mzungu”, hvit mann fra Norge til å undervise og inspirere dem. Da undervisningen var over, var jeg hedersgjest når biskopen hadde stelt til fest.


Hun het Maureen, var alenemamma og bodde i slummen i sentrum av Athi River. Hun hadde lite penger. Det hun tjente rakk kanpt til mat eller til å betale den lille boligen hun og barna bodde i. Som sekretær i kirken møtte jeg henne ofte, og hver gang smilte hun og fortalte meg hvor takknemlig hun var. Takknemlig til Gud for at hun fikk jobbe i kirken, og fordi hun hadde det så godt.

Jeg så det i møte med disse, og mange andre Kenyanerene som jeg nettopp har besøkt, og jeg erfarte det selv i det jeg gang etter gang måtte gjøre ting jeg slett ikke hadde fått forberedt meg på. Jeg trenger Gud, jeg trenger hans kraft. Ja, i møte med disse flotte Afrikanerene som midt i mangel på det meste, hadde valgt å ha fokus på Gud tenkte jeg; ”Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk”.

Gud er vår Far som har lovet oss sitt trofaste nærvær. Han bryr seg om hver eneste en av oss. Det fylte disse Kenyanerne med takknemlighet, det burde også fylle oss!


… Og forresten, i dag fikk jeg bilder fra skolen. De hadde fått fotballen jeg hadde kjøpt dem, og pengene jeg sendte med en annen venn, ser også ut til å komme godt med.

Azante Yesu!