Lutherreformasjonen – 500 år

Av: Administrator
04/07-2017

31. oktober 2017 er det 500 år siden Martin Luther offentliggjorde de 95 tesene sine mot kommersialisering av avlat. Dette blir regnet som starten på det som utviklet seg til den lutherske reformasjonen. Dette året markerar lutherske kirker og andre kirkesamfunn over hele verden hendelsen. I Herøy Frikyrkje blir det denne høsten temagudstjenester, en nyskrevet katemiskemesse og “Latter med Luther”, som er en humørfylt teaterframsyning.


Luther

Men, hvem var han?

Martin Luther (1483-1546) er en av de mest innflytelsesrike personer i den vestlige verdens historie. De 95 tesene hans ble startskuddet til den protestantiske reformasjonen, som endte med en splittelse av den vestlige kirken.

Barndom og ungdom

Martin Luther ble født i 1483 i byen Eisleben øst for Harzen, men allerede da han var et halvt år gammel, flyttet familien til Mansfeld, hvor Luthers far forpaktet en del av en koppergruve. Martin var en begavet gutt, og gruven skaffet familien nok penger til at han kunne begynne på latinskolen og siden på universitetet.

Skulle være jurist

Martins far, Hans Luther, betalte for utdannelsen hans. Derfor var det også faren som bestemte hva sønnen skulle studere. Hans Luther mente at jusstudiet gav gode karrieremuligheter også for folk som ikke var av fornem familie. Derfor begynte Martin i 1505 å studere jus ved det velrennomerte universitet i Erfurt.

Luther går i kloster

Luther hadde bare studert et par måneder da en voldsom opplevelse fikk ham til å skifte spor. Mens han var på vei hjem for å besøke foreldrene sine, ble han overrasket av et voldsomt tordenvær. Tanken på å dø uten å ha gjort seg fortjent til en plass i himmelen, gjorde ham skrekkslagen. Han falt på kne og bad til Sankta Anna, og han lovet å bli munk hvis han slapp levende fra uværet. Til sin fars store ergrelse holdt Martin Luther sitt løfte, og noen få uker seinere ble han medlem av presteordenen Augustiner-eremittene i Erfurt.

Livet som munk

I juli 1505 sluttet Luther seg til munkeordenen Augustiner-eremittene i Erfurt. Augustinerne var en lærd orden, og klosterlivet inneholdt teologiske studier og vitenskapelig arbeid. Det var en såkalt presteorden, det vil si at munkene også ble presteviet når de avla munkeløftet sitt. Luther avla løftet i april 1507 og ble samtidig viet til prest.

Kvaler i klosteret

Som de fleste andre på den tida trodde Martin Luther at frelsen for sjelen hans var avhengig av hvor mye han selv bidro med. Derfor gjaldt det å gjøre så mye godt som mulig. Luther strevde så hardt med å oppfylle munkeløftene til punkt og prikke at hans fysiske og mentale helse led under det. Likevel følte han ikke at anstrengelsene brakte ham nærmere Gud.

Bibelstudier hjalp ham videre

Som predikant og lærer skulle Luther tolke Bibelen, og særlig gjennom arbeidet med Davids salmer og brevene til Paulus lykkes han med å overvinne sjelekvalene sine. Det gikk opp for ham at frelsen ikke var avhengig av hva han selv kunne utrette, men ene og alene av Guds nåde. Denne erkjennelsen gjorde munketilværelsen mer meningsfylt for Luther, men seinere ble den også årsak til bruddet med den katolske kirken.

Wittenberg

Luther tok en doktorgrad i teologi i 1512, og året etter ble han ansatt som professor i bibeltolkning ved universitetet i Wittenberg. Han ble mer og mer overbevist om at man ikke blir frelst ved å gjøre gode gjerninger, men ene og alene ved å tro på Kristus.

Oppgjør med avlatshandelen

For å skaffe penger til oppførelsen av Peterskirken i Roma, hadde Pave Leo X satt i gang en omfattende handel med avlatsbrev. Et avlatsbrev var et dokument som ettergav straff på jorda og i skjærsilden. Da dominikanermunken Johann Tetzel i 1517 begynte å selge avlatsbrev nær Wittenberg, kastet Luther seg ut i en teologisk diskusjon om avlat.

Tesene på kirkedøra

Høsten 1517 skrev Luther på latin de berømte 95 tesene mot avlat. De ble slått opp på døra til slottskirken i Wittenberg. Den gang var det en alminnelig måte å innby til akademisk debatt på. Tesene ble oversatt til tysk, og takket være den nye boktrykkerkunsten ble de lynraskt spredt over mesteparten av Tyskland.

Luther nekter å tilbakekalle

Tesene vakte voldsom røre, og i 1518 ble det innledet en kjetterprosess mot Luther. Han ble forhørt på riksdagen i Augsburg av kardinal Cajetan, som forlangte at han skulle tilbakekalle skriftene sine. Det ville ikke Luther. Derfor utstedte paven den 15. juni 1520 en bannbulle, hvor han gav Luther 60 dager til å tilbakekalle, ellers ville han bli utestengt av kirken. Luther reagerte den 10. desember samme år med å brenne bullen offentlig. Få uker seinere bannlyste paven ham fra den katolske kirken.

Bannlyst og fredløs

Å være bannlyst av kirken var alvorlig. Det betød at Luther kunne henrettes som kjetter, og bøkene hans skulle brennes. Han hadde ikke krav på noen verdslig rettergang. Men mange følte, at han hadde rett i at kirken hadde bruk for å reformere seg. Der var et innestengt Roma-hat i befolkningen og blant flere tyske delstatsfyrster. Det kom Luther til gode.

Riksdagen i Worms erklærer Luther fredløs

Den innflytelsesrike kurfyrsten Fredrik den vise av Sachsen sørget for at Luther kunne få lov til å forsvare seg på Riksdagen i Worms i april 1521. Luther reiste til Worms i triumf, og folk strømmet til for at få et glimt av den berømte munken. På riksdagen fastholdt han at han ikke ville tilbakekalle noe, og resultatet ble at han og tilhengerne hans ble erklært for fredløse. Enhver hadde nå plikt til at pågripe ham og utlevere ham til myndighetene.

Luther skjuler seg på Wartburg

På hjemreisen arrangerte kurfyrst Frederik et fingert overfall på Luther, slik at Luther forsvant. Bare noen få visste at han var blitt ført til fyrstens borg, Wartburg, hvor han i knapt et år skjulte seg under dekknavnet Junker Jörg. Mens han bodde på Wartburg, oversatte Luther hele Det nye testamentet fra gresk til tysk og utarbeidet en prekensamling på tysk. De to verkene førte til at Luthers tanker ble spredt til mange tyske byer og delstater.

Reformasjonen vokser

Luther leverte en skarp kritikk av Romerkirken i skriftene sine. Men noen av kollegene hans i Wittenberg mente at Luther ikke var hard nok i kritikken av Roma. Mens Luther i 1521-22 skjulte seg på Wartburg, kom Andreas Karlstadt til å stå som leder av reformasjonen i Wittenberg. Under hans lederskap ble kirker rasert, «malte avguder» som helgenbilder og krusifikser ble ødelagt, og oppgjøret med kirkens misbruk fikk i det hele tatt mer karakter av revolusjon enn reformasjon.

Bildestorm og bondeopprør

Da Luther fikk vite hvordan det stod til, forlot han tilfluktsstedet sitt og flyttet tilbake til Wittenberg. I daglige prekener tok han avstand fra Karlstadts bildestorm og radikale tanker, og det lyktes ham i noen grad at få gjenopprettet ro og orden.

Luther ønsket bare reformer i kirken. Han ville ikke bruke evangeliets ord til å revolusjonere samfunnet. Denne holdningen forklarer også at Luther tok sterk avstand fra bondeopprøret i 1525.

Bibel og gudstjeneste på tysk

Luther ønsket at folk selv skulle ha mulighet til å lese Bibelen på morsmålet sitt, så de ikke var avhengige av å høre pavekirkens utlegging av Skriften. Derfor oversatte han selv i årene fra 1521 til 1534 hele Bibelen fra grunnspråkene til tysk. Inntil da hadde den stort sett bare vært tilgjengelig i latinsk oversettelse, og bare for et fåtall mennesker. I flere og flere kirker begynte man fra ca. 1523 å holde gudstjeneste på tysk i stedet for latin.

Ekteskap

I 1525 giftet Luther seg med Katharina von Bora, den ene av ni nonner som hadde flyktet fra et cistercienserkloster. Ekteskapet mellom en tidligere munk og en tidligere nonne ble en offentlig markering av at de regnet seg som fri fra klosterløftene.

Splittelse og avklaring

Da folk fikk adgang til å lese Bibelen i Luthers tyske oversettelse, begynte de også å tolke den selvstendig. Mange trosretninger oppstod, og noen av dem stod fjernt fra Luthers kristendom.

Døperbevegelsene aviste barnedåpens gyldighet. De såkalte spiritualister påberopte seg en indre inspirasjon fra Den hellige ånd ved siden av Bibelens ord. Og endelig var det radikale krefter som ønske å fremme Guds rettferdighet på jorda med sverd i hånd. Luther kalte disse ytterliggående reformatorer nedsettende for svermere.

Den augsburgske bekjennelse

Politiske faktorer kom til å spille en viktig rolle i reformasjonens historie. Keiseren og fyrstene i delstatene lå i strid om hvilken tro som skulle følges, og reformatorene måtte forsvare seg på verdslige riksdager.

Viktigst var riksdagen i Augsburg i 1530 hvor Luthers tilhengere la fram sitt teologiske syn i Den augsburgske bekjennelse, skrevet av Philipp Melanchton. Her er de reformatoriske grunnideene framlagt kort og klart. Sammen med Luthers lille katekisme ble denne bekjennelsen et viktig redskap når de lutherske reformatorene skulle forklare seg og avgrense seg i forhold til andre reformatoriske retninger, så vel som til den katolske kirken.

Luthers siste år

I sin alderdom var Luther plaget av dårlig helse og tilbakevendende depresjoner. Likevel fortsatte han å preke og skrive så lenge han levde. Til sammen utgjør forfatterskapet hans 120 bind. Natten mellom 17. og 18. februar 1546 døde Martin Luther. De siste ordene han skrev, var: Wir sind Betler – hoc est verum, eller på norsk: Vi er tiggere – det er sant. Han ble 62 år gammel.