Gladsangkveld i Herøy Frikyrkje

Av: Administrator
27/02-2005

Da musikken til "Den himmelske stad" lød, til toner fra et stort orkester, og med solist Ottar Nygjerde på trompet, var det for fjerde gang klart for besøk fra Sjømannskirken i Herøy Frikyrkje.


Menighetens hovedpastor Erhard Hermansen innledet kvelden, og understreket at her var vi kommet for å få "mat underveis". Han fortalte om en Gud som gir mat og drikke, er vår rådgiver og veileder, og alltid vil være med oss. Han siterte Salme 23 "Herren er min hyrding, det vantar meg ingen ting", og song "Kom nära meg, du mänskobarn"

Så overtok Ole Dagfinn Sky ledelsen av kvelden. I vekselvis med Erhard Hermansen og Terje Bjørdal ledet de i fellessang og solosang. Sammen med orkesteret som foruten Ottar Nygjerde bestod av Per M. Lindseth (flygel), Perdis Andersen (flygel), Tor Arne Leine (synth), Ragnar Øverbøe (bass), Jostein Nærø (gitar) og Bertil Tødenes (slagverk) løftet de sangen, musikken og kvelden til store høyder.

Ole Dagfinn Sky som til daglig arbeider som sjømannsprest på supply flåten er en energibombe av de sjeldne. I det ene øyeblikk er han i lillesalen, i det neste midt i midtgangen. Han drar ung og gammel, sangglad som tonedøv med i sangen, og det var tydelig av de mange smil og glade ansikt at kvelden var godt mottatt.

Det ble flere musialske solistnummer med Ottar Nygjerde på trompet og Jostein Nærø på gitar. Sistnevnte blant annet med Aage Samuelsens kjære sang "O Jesus du som fyller alt i alle".

Terje Bjørdal holdt kveldens andakt. Han har arbeidet som sjømannsprest flere steder i verden, men arbeider nå på Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen. Han fortalte hvordan han alltid ble grepet av sangen "Navnet Jesus", og siterte det siste verset "Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys, Jesu navn, og hver hjelpløs seiler vinkar, inn til frelsens trygge havn, og når solen mer ei skinner, Jesunavnet lyser enn, da den frelste skare synger, høyt dets pris i himmelen". Han fortalte at det i en av sjømannskirkens kirker i USA står et fyrtårn på utsiden. Fyrtårnet var en gave fra en takknemlig sjømann som gjennom sjømannskirkens arbeid fant veien til tro på Jesus Kristus. Han fortalte videre fra en gudstjeneste i Korskirken i Bergen, da Korskirken skulle overdras til Kirkens Bymisjon sitt arbeid. Kirken var fullsatt med høytidskledde og spesielt inviterte gjester. I en krok satt noen av dem Kirkens Bymisjon skulle arbeide mot, og i kirkens midtgang gikk en mann opp og ned gjennom hele gudstjenesten. Han hadde skitten og slitt frakk og hatt, han bar med seg sin ryggsekk, og mange følte kanskje at han ikke passet inn der. Mot slutten av gudstjenesten var det nattverd. Under utdelingen var det fellessang, først akkompagnert av orgel, så accapella da organisten gikk til nattverd, så ble det helt stille. Midt i denne stillheten bryter plutselig en enkel melodi ut, det er denne mannen som har funnet frem sitt munnspill og spiller i all sin enkelhet "Navnet Jesus". Etter en stund stemmer forsamlingen i, og synger med. Denne mannen, som mange ikke syntes passet inn, fikk være med å lede forsamlingen i "Navnet Jesus blekner aldri".

Da pastor Erhard Hermansen lyste velsignelsen og lovsangen fra munkefellesskapet Taize "Syng lovsang hele jorden" ble sunget, markerte det bare en ny del av "Gladsangkvelden". I kjelleren, som etter hvert ble for liten og kirkesalen måtte tas i bruk, hadde mange vært i sving og stekt vafler og sveler, bakt kake og kokt kaffe. Det ble sent før siste mann gikk hjem, og det vitnet om stor trivsel i Frikyrkja søndag kveld.