Nyttårshilsen:
En verden i sorg!

Av: Erhard Hermansen
11/01-2005

Det skulle bli en oppmuntrende nyttårshilsen, der jeg skulle gi et kort tilbakeblikk på året som var gått, og ønske dere alt godt for det nye året. Det siste står fremdeles ved lag, men i stedet for å dvele for mye ved året som er gått, vil også jeg uttrykke smerte og sorg over et stort antall omkomne, og et enda større antall etterlatte etter flomkatastrofen i Øst-Asia.


Det var umulig å forutse den katastrofen som skulle ramme Øst-Asia, og en hel verden. Ved tre gudstjenester før og i julehelgen hilste jeg med Matteus 1.23, om jomfruen som skulle bli med barn, føde en sønn og gi ham navnet Immanuel, som betyr "Gud med oss". Gud er med oss! Dette håpet trenger alle mennesker, og i sorgtider som disse blir vi spesielt minnet om det. Verden trenger håp, og den eneste som gir et slikt håp er Jesus Kristus. Han "er i går og i dag den samme, ja til evig tid". Han er håpet for menneskene i dag, og til evig tid.

Nyttårsdag var offisiell sørgedag i Norge, og det slo meg at nettopp denne sørgedagen havnet på Jesu navnedag. Han som kom og bar navnet Immanuel, "Gud med oss", bar også navnet Jesus, "Herren frelser". At Herren er nær, og at Herren vil frelse gir håp. Dette håpet er vi kalt til selv å ta imot, og formidle videre til en verden som er mørk og tom.

Jeg satt i går og hørte Bjørn Hansen, NRK sin utenriksmedarbeider ta til ordet for å gjøre noe permanent i den store nød som verden står ovenfor. Parallelt med den akutte situasjonen i Øst-Asia løftet han frem det store antall som dør av HIV/Aids, han snakket om den store sultkatastrofen og de mange som dør på grunn av krig.

Det er grunn til å engasjere seg! Det var viktig å markere den store sorg i gudstjenestene nyttårshelgen, og det er viktig å samle inn penger slik det blir gjort landet over. Samtidig er det viktig å se lenger enn kun den akutte situasjon. Som medmennesker har vi et ansvar for våre brødre og søstre verden over. Å være en kristen og samtidig sitte å se på at mennesker andre steder lider og dør er umulig.

Det er mange måter å engasjere seg på, og min nyttårsoppfordring går i retning engasjement. Først og fremst i bønn, men deretter i aktiv handling. Vi kan gi av vår tid og våre penger, vi kan bidra til en rettferdig handel. Her er så mye som kan og bør gjøres på det jevne, og vi kan og bør gjøre det vi kan!

Visjonen for Herøy Frikyrkje om å gjøre mennesker til helhjertede etterfølgere av Jesus Kristus lyder også ved inngangen til 2005. Til dette er vi først og fremst kalt. Han som sa "Gå derfor ut" kaller oss ut i 2005. Vi kalles til engasjement, i og utenfor menigheten, for menneskers frelse og for å ha omsorg og kjærlighet til vår bror eller søster, enten disse bor nært eller fjernt.

Godt nytt år!

Erhard Hermansen, pastor