Se hvor de elsker hverandre

Av: Erhard Hermansen
29/05-2012

Tårene trillet ned over kinnet. Det var tidlig formiddag 1. pinsedag 2000. I over ett år hadde jeg arbeidet med det største felleskirkelige prosjektet i Møre og Romsdal noen gang. Og nå, tusenvis av mennesker strømmet inn over Molde stadion som til slutt fylte tribunene. 10.000 mennesker fra alle kirkesamfunn i hele fylke var samlet til felleskirkelig gudstjeneste.


Store deler av gressmatta var dekket med altertavlen som besto av 204 keramikkplater. Keramikkplatene hadde prekentesten for dagen fra Johannes 3. 13-17, om Gud som elsket verden så høyt at han ikke ville at noen skulle gå fortapt, men ha evig liv. Ved avslutningen av gudstjenesten kom representanter fra alle kirker og bedehus frem og hentet ”sin” keramikkplate. Symbolikken var enkel, men viktig. Helheten, slik vi oppfatter oss som en kirke, og de mange delene, som lemmer på legemet. Da disse keramikkplatene ble spredt rundt omkring i hele fylket, visste vi at de etter all sannsynlighet aldri vil bli satt sammen til noen helhet igjen. Men det var vår bønn at Gud i mellomrommet mellom alle disse løse bitene, ved Ordet og Ånden også i de neste tusenår skulle skape levende menigheter over hele Møre og Romsdal.

Lenge før jubileumsgudstjenesten på Molde Stadion startet arbeidet med å forene Møre. Vi som arbeidet med dette synes vi i stor grad lyktes og Sunnmørsposten oppsummerte det under denne overskriften dagen derpå, ”Navnet Jesus samlet Møre”.

Herøy Frikyrkje feirer dette året sitt 100 års jubileum, og gir i den anledning ut det vi mener er en flott jubileumsbok. I jubileumsboka forteller Olaug Torvik, som er 97 år og menigheten eldste medlem, hva hun håper for menigheten fremover. ”At dei held samen. I kjærleik. Og i forståing” svarer hun.

”Pinsedag ble de alle fylt av Den Hellige Ånd” og i dagene som fulgte kan vi lese om enheten og trofastheten blant de kristne. Vi hører om hvordan de positivt ble lagt merke til av folk og hvordan stadig nye ble frelst. Apostlenes gjerninger 2 er et vitnesbyrd og enhet og fellesskap.

For som Olaug så vist forteller er samholdet i kjærlighet og enhet et viktig utgangspunkt for kirkens liv og arbeid. Jesus sa ”På det skal alle se at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre”.

Pinsedag går startskuddet, evangeliet skal ut, til alle folk. Sunnmørsposten sin journalist skrev slik etter pinsegudstjenesten på Molde Stadion; ”Vinden kjenner ingen grenser, Ånden blåser hvor den vil” lød avslutningssalmen på Molde Stadion 1. pinsedag. Da lot skaperen en frisk pinsevind feie over Røkke-løkka så misjonsflaggene fra alle verdenshjørner sto rett ut. Det virket nesten som om de var utålmodige etter å komme av gårde. Og da livgivende regn et øyeblikk strømmet ned over de små og store pinsefestdeltakerne, ble plutselig flere seterader foran tribuneanlegget tømt for folk. Akkurat da var det nærliggende å tenke på de mange som etter det aller første ”pinseværet”, fylte av Ånden, stormet av gårde for å bringe evangeliet til jordens ender.

Så får vi stå sammen, i enhet og kjærlighet, i vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus, han som er veien, sannheten og livet.