Kvardagstru med Karl-Petter Sortehaug

Av: Administrator
15/10-2009

Denne høsten startet Herøy Frikyrkje en serie kalt «Kvardagstru». Vi inviterer gjester som i samtale med pastor Erhard Hermansen vil snakke om sitt liv og sitt forhold til den kristne tro. Karl-Petter Sortehaug, best kjent som «Kalle» var først ute.


Pastor Erhard Hermansen i samtale med Karl-Petter Sortehaug.

Karl-Petter «Kalle» Sortehaug (47) er født og oppvokst i Sula. Han har siden den gang vært bosatt i Oslo, København, Kristiansund og Ålesund, men flyttet for noen år siden til Herøy for å bli daglig leder i Herøy Fritidsbad. Han har blant annet vært politiker, arbeidet i finansverden og er utdannet psykolog.

Karl-Petter; Du er opptatt av å se enkeltmennesker og du sier at det ikke finnes noe gjennomsnittsmenneske. Hva mener du med det?

- Det finnes kun enkeltindivid, og vi må lære oss å se hver person som en og ikke lage snitt og tiltak utifra dette. Vi må lære oss å se hver enkelt som det unike menneske som vi er og ikke lage snitt som gjør noen over eller under. Vi lager så mye systemer i vår verden, men vi lager ikke tiltak for enkelte, derfor blir det ikke tatt tak i det som den enkelte trenger hjelp til.

Karl-Petter hadde over 40 planleggingsmøter før han som festgeneral kunne sette i gang Maritim Sommarfestival i år og hadde ikke avsluttet denne festivalen før han var godt i gang med å planlegge Makrellfestivalen. Han jobber ofte fra tidlig morgen til sein kveld. Hvor henter du energien fra, og hvorfor er det viktig for deg å være så engasjert?

- Jeg henter energi fra trollgarnsfiske, venner, jobben og familie. Men det er ikke slik at jeg alltid har så masse energi, i perioder er det sofa, TV og kaffe som er tingen. En refleksjon som jeg gjør er; Når du er passert 25 år og jobber mye og står på, er du flink. Er du yngre og veldig aktiv, blir du ofte stemplet som hyperaktiv og får gjerne stilt en diagnose. Her ser vi i praksis hva som skjer når vi tenker snitt. Den som ikke passer i snittet er det noe galt med.


Men hva gjør du for å lade batteriene?

- Jeg liker å reise. Jeg kan sitte i en stor katedral et sted i Europa og bare føle roen. Jeg kan sitte i en lang diskusjon med noen som betyr noe for meg. Jeg kan bli provosert av noe eller noen, da får jeg energi. Jeg kan ligge i båten og sove, koke kaffe på primus kl 0500 om morgon eller høre nattradio i båten mens bølgene slår.

Blir du noen gang lei? Av hva? Hva gjør du da?

- Ja, jeg blir ofte lei, mye oftere enn folk tror. Den siden av meg er det ikke så mange som ser. Men den er der. Da leser jeg, sover, eller sitter helt stille for meg selv. Akkurat da er jeg ikke mottagelig for andre. Da trenger jeg bare meg selv. Jeg er ikke lett og leve med i slike perioder. Så her gjør Mona en kjempejobb med å motivere meg.

I år endret Maritim Sommarfestival litt på konseptet. Først, torsdag med rockemønstring og sist søndag med storfamiliegudstjeneste. Som leder for festivalen må du ha hatt noen tanker med det?

- Jepp! Vi skulle lage en folkefest og en folkefest må inkludere alle, ikke bare biter av folket. Dessuten var det flere med sterke meninger som mente vi ikke var inkluderenede nok, som Mona. Dessuten mente hun alle må få vise seg frem til ett stort publikum og hun hadde rett. Men det var mange som mente dette var heilt feil og jeg fikk kjeft for dette. I etterkant takker jeg alle som støttet meg for det var en helt rett ting og gjøre. Det er ikke mye kjøpekraft i torsdag med ungdomsmønstring eller søndag med storfamiliegudstjeneste, men det er kraft for folket, og Herøy!

Du har arbeidet i utekontakten i Oslo og København. Kan du si litt om hva du møtte i den jobben og hva det gjorde med deg?

- Det merket meg for resten av livet, men har også lært meg en masse om hvordan vi som samfunn ser på folk som er nederst ved bordet. Det er ett pardoks da at vi som blir kåret til verdens beste land og leve i, har flere overdose dødsfall enn mennesker som omkommer i trafikken i løpet av ett år. Her er det ikke mange politkere som springer rundt for å lage bedre kår.

- Et eksempel fra nyere tid; Da turistene klaget på rusmisbrukere i Oslo sentrum flyttet vi dem til en ny plass. Det synes jeg er flaut, og her er det mitt bilde av Jesus kommer inn. Jeg lurer på hvordan han ville ha kommentert en slik sak. Her må vi ta noen valg, spesielt kristne! Vi må stille opp og kjempe for de svakeste og ikke bruke så mye tid på oss selv. Ellers gleder jeg meg til filmen «Engelen» av Margreth Olin, den bør vi alle får med oss. Her er det etter mitt hode en klar sammenheng mellom engasjement og resultat. Staten bør slippe til mange flere private organisasjoner, fordi det her er et «kall» som driver mange og ikke bare statistikk og lønn..

Sist vi snakket sammen fortalte du at du har holdt flere livsmestringskurs. Hva er det og hvordan virker det?

- Livsmestring er å ha noen du kan snakke med, noen som kan hjelpe til med praktiske ting og sette sammen livet; lage mat, vaske hus, styre økonomi og ikke minst skaffe seg jobb. En som kan hjelpe deg å lage et nettverk. Det handler om slike ting som er greit for mange av oss, men om du har «fallt» ut av jobb lenge, eller har vært syk lenge, så er det etter en stund ikke greitt og få til. Du mistet troen på deg selv. Familien blir ensom, barna får for lite stimulering, alt fordi du faller ut av samfunnet i en periode av livet.

Her er det mye egen erfaring som ligger til grunn. Jeg var syk i en lang periode og måtte ha hjemmesykepleie en gang per dag. Jeg kunne yte lite, ble flau, jeg merket at mine barn ble slitne av sin far. Her var det naboer og familie som gjorde det slik jeg kunne fortsette mitt liv. Men der var mange stunder i den fasen da jeg ikke engang klarte å vaske meg selv eller stå opp om morgon. Ikke alltid på grunn av fysikken, men fordi jeg hadde gitt opp livet. I faser av sykdommen var det engasjement fra andre som reddet meg og min familie, og da jeg ble frisk så jeg dette i ett videre perspektiv. Så var det viktig at det var en arbeidsgiver som gav meg en mulighet er også noe jeg har jobbet mye med for andre.

Karl-Petter; hvis du ser tilbake på din oppvekst. Hvilken plass hadde kristendommen og Jesus i det hjemmet du vokse opp?

- Jeg kommer fra en «møblert heim» Her var det bordbønn, juleevangeliet, nattabøker med Jesus var på plass og det samme var verdier. Men det var ingen «kristen heim». Hva er det egentlig? Men det var en god, trygg og skikkelig heim med fokus på omtanke for andre.

Du ble også en del av arbeidet i Sula Frikirke, gjennom søndagsskolen, Gnisten og Junior. Kom noe av det til å prege deg på noen måte, eller får noe betydning for deg?

- Ja, jeg lærte mye om samhold, kameratskap og en god del tradisjonelle verdier. Slik ble det også for mine barn når de vokste opp. De gikk søndagsskole, sang i kor og deltok på aktiviteter på Bedehuset på Valle. Det ble en naturlig del av livet.

Hva med i dag? Har du tatt med deg noe av dette. Betyr denne barnetroen noe nå?

- Ja det betyr mye, men jeg blir «stresset» av alle som lager diskusjoner om kristne verdier jeg ikke klarer å følge. Det blir for teknokratisk for meg. Jeg mener de gamle bøkene mine om Jesus og hans gjerninger og ord skulle ha blitt mye mere fokusert på og ikke alle slags avarter.

Hvem er Jesus for deg?

- Jesus er mange. Ofte er Jesus noen jeg jobber sammen med. Av og til folk jeg leser om. Ofte er det Mona som er Jesus for meg. Jesus er den som gjør noe for andre uten tanke på seg sjøl. Jeg skulle gjerne ha sett Jesus oftere.

I en samtale sa du «jeg er en uttalt hedning». Hva mente med at du er en hedning?

- Jeg er ikke med i noen menighet eller kirke. Jeg mener med det at jeg står for ett syn jeg ikke finner i noen menighet eller kirke, så er det ofte da slik: Når man får spørmålet om kirker eller gud og slikt, da svarer jeg; Jeg er vel hedning jeg og forklarer det slik jeg nevnte tidligere.

Har du trengt Gud en gang i løpet av livet? Hvordan/Hvorfor?

- Her er det mange ting. Men har jeg trengt Gud? Hm.. vel jeg har trengt en masse i mitt liv. En gang da jeg var 7 år gikk jeg gjennom isen og kom opp igjen en plass der det ikke var hull. Husker at det siste jeg så var noen andre skøyter over meg. Dette var langt ute på en fjord. Hvem var det som her gjorde det slik noen kom og dro meg opp? Da jeg var syk hadde jeg mange ganger tanker om å avslutte min tid på jorda. Hvem var det som klarte å fikse det slik at enten naboen, familie eller andre kom på besøk? Her er det mange muligheter jeg ikke finner svar på selv og det kan være skummelt for en uten «tro».

Jeg vet hvor opptatt du er av å selge kommunen. Du har holdt innlegg for butikkgruppa og andre i den sammenheng. Derfor er jeg helt overbevist om at du har gjort deg mange tanker om kommuneutvikling og hvordan Herøy kommune kan gjøres til en attraktiv kommune å bo i. Vi som kirke ønsker å kommunisere godt, og vi vet vi har en stor jobb å kommunisere godt med de som ikke bruker kirka så ofte. Vi har noe viktig å formidle, og i tillegg ønsker vi å være en ressurs i nærmiljøet. Kan du med noen ord, sånn sett utenfra, gi oss et lite bilde av hva du ser og tenker omkring dette? Hva er kirkens viktigste oppgave slik du forstår det, og hvordan synes du vi lykkes med det?

- Jeg går utifra at det er å hjelpe andre og vinne sjeler? Jeg er ikke sikker her og har ikke noen erfaring med det der, men om mulig utfordre oss mere? Ikke være så «glatte» og ta standpunkt til vansklige ting. En møteplass uten dørstokk? En plass der eventuelt slike som jeg kan finne ro? Her er ikke lett for en som meg og kommer med råd, men jeg ville prøve og engasjere folket, gjerne med litt vansklige ting.

Ofte er det vanskelig å få folk til å komme til kirka. Hva tror du er grunnen til det?

- «Dørstokken» er sikkert for høy. Mange opplever dere som «velykket», dømmende, en egen «gjeng» og kanskje lite inkluderende. Jeg er ikke noe flink på dette, men jeg er sikker på en ting; Jesus må mere i fokus. Ikke bli for avansert. Husk vi er bare vanlige mennesker.

Søndag før Kalle skulle i Frikyrkja la han ut følgende melding på facebook «Kalle tenker på søndag og jeg skal i Frikirka.. :-)». Det førte til et lite skred av respons; «Du der?, Du er tøff?, Må vi melde oss inn?, Tøfft gjort., Det hadde jeg ikke trodd om deg. Skal du til den gjengen? Hvorfor det? Er det din stil? Gi dem noe og snakke om, Speler du på slike strenger? Er DU kristen da Kalle ?