Kirken og klimautfordringene!

Av: Administrator
06/10-2009

12. desember reiser pastor Erhard Hermansen sammen med mer en 1000 nordmenn samlet til FNs klimatoppmøte i København. Klimaseilasen har mobilisert grasrotaktivister fra hele Norge for å kreve en rettferdig klimaavtale.


Climate Justice-kampanjen til Changemaker og Kirkens Nødhjelp er en del av den internasjonale kampanjen tck-tck-tck.

Klimaseilas
Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender arrangerer klimaseilasen 12.-14. desember. Fra sine nettverk i kirke-Norge og miljøbevegelsen har de allerede fylt opp båten med 1000 personer som vil møte opp ved forhandlingene i København.

- Klimaseilasen blir trolig den viktigste norske mobiliseringen under klimatoppmøtet. Vi skal blant annet overrekke den internasjonale Climate Justice-kampanjen som hittil har samlet mer enn 26000 norske underskrifter. Underskriftskampanjen krever en rettferdig avtale som stanser global oppvarming, sikrer fattiges rett til utvikling og forplikter den rike del av verden til å ta kostnadene, sier pastor Erhard Hermansen.


Pastor Erhard Hermansen deltar på klimaseilas til København under FNs klimatoppmøte i desember. Han oppfordrer alle til å skrive under på Climate Justice-kampanjen.

Bakgrunn for Climate Justice-kampanjen
Effektivt stanse global oppvarming
Det er allmenn enighet blant klimaforskere om at den globale temperaturstigningen må begrenses til 2 °C over førindustrielt nivå. Dersom vi skal klare dette, må de globale utslippene kuttes med rundt 80 prosent i forhold til dagens nivå. Dette må skje innen 2050. Lar vi temperaturen øke mer, risikerer vi å starte prosesser i naturen som mennesker ikke lenger kan snu.
I dag ligger verdenssamfunnet dårlig an til å nå målsetningen om maks oppvarming på 2 °C, men hvis vi greier å snu økningen av klimautslipp innen 2013, og deretter redusere de globale utslippene med 6 prosent hvert år, er sjansene gode for at vi når togradersmålet. En klimaavtale må derfor sikre at de globale utslippene reduseres nok til å vi når togradersmålet.

Sikre fattige menneskers rett til utvikling
De samfunnene som rammes hardest av klimaendringene er samtidig de som er minst ansvarlige for klimagassutslippene. Disse menneskene har også minst ressurser til å tilpasse seg endringene i klimaet. De rike landene har forpliktet seg til å bistå utviklingsland i å møte behovene for klimatilpasning, men bidrar på langt nær nok. Eksempler på tilpasningstiltak fattige land trenger, er bedre varsling av store regnmengder, stormer og tørkeperioder.

Fattige mennesker trenger også bedre tilgang til energi. 1,5 milliarder mennesker lever i dag uten tilgang til elektrisitet. Energi er nødvendig for å skape utvikling. Per i dag er det ikke realistisk å skaffe så mange mennesker energi uten å øke utslippene noe. Det betyr at utslippene i rike land må kuttes desto mer.
En klimaavtale må tillate fattige mennesker å øke sitt energiforbruk, og at den må inneholde en ordning som sikrer tilstrekkelige midler til tilpasningstiltak i de fattige og sårbare landene.

Forplikter Norge og den rike delen av verden til å ta kostnadene
Tiltak for å redusere klimautslipp i rike og fattige land vil kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster, men vil, på kort og mellomlang sikt, kreve store økonomiske investeringer.

I tillegg krever tiltak for å tilpasse seg klimaendringene store ressurser. En rettferdig måte å fordele denne regningen på vil være å se på de ulike landenes ansvar og kapasitet. Med ansvar menes hvor store historiske utslipp de ulike landene er ansvarlig for siden 1990 (da klimaproblemet for første gang ble anerkjent av verdenssamfunnet). Med kapasitet menes hvor rike de ulike landene er, og dermed hvor god råd de har til å finansiere klimatiltak.
Et tredje prinsipp er å utelate de aller fattigste fra regnestykket. Det er urettferdig å legge økonomiske byrder på mennesker som først og fremst bør prioritere å komme ut av fattigdom. Land bør ikke være forpliktet til å betale på vegne av den delen av befolkningen som tjener mindre enn 20 dollar dagen. "Norge og den rike del av verden" betyr ikke bare de rike landene, men også de rike menneskene i de fattige landene.
En måte å beregne ansvarsfordelingen mellom land er presentert i forskningsrapporten "Greenhouse Development Rights" Ut i fra denne fordelingsmetoden vil Norge per i dag stå igjen med ansvar for 0,41 prosent av den globale "klimabyrden". Dersom man tar utgangspunkt i at det vil koste 1-3 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet å redde klimaet, vil Norge ut i fra dette rammeverket måtte betale mellom 16 og 48 milliarder kroner årlig til CO2-kutt og tilpasning. 16 milliarder kroner tilsvarer et halvt norsk forsvarsbudsjett, eller i underkant av prislappen for et vinter-OL. En rettferdig klimaavtale må sørge for at det er de rikeste og de mest forurensende menneskene som må betale, uansett hvilket land de kommer fra.

«Kirken og klimaendringen»
En arbeidsgruppe i Frikirken utarbeidet dokumentet «Kirken og klimaendringen» som var til behandling på sist synodemøte. Vedtaket gjort under synodemøte angir retning for Frikirkens menigheter i møte med klimautfordringen og sier; Dokumentet «gir et godt grunnlag for videre handling. Det gjelder innen eget kirkesamfunn, i våre menigheter, virkegrener og i vår undervisning og forkynnelse. Det gir også et godt grunnlag for vår kirke til å tale inn i det økumeniske miljøet og overfor våre styresmakter når det er naturlig».

- Et viktig anliggende i dokumentet og for oss som kirke er hvordan vi som kristne må gå foran og vise at det er mulig å endre adferd og livsstil, i kjærlighet til skaperverket og medmennesker sier Erhard Hermansen.

Mange fra Herøy Frikyrkje har de siste månedene skrevet under på oppropet «Climate justice-kampanjen» som avsluttes nå i november og overrekkes av Desmond Tutu til FN under klimatoppmøte.

- Et av påbudene Gud gav oss var dette; «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere». Å legge jorden under seg er noe annen enn å hærske og drive rovdrift. Å legge jorden under seg handler om å være god og tro forvalter på vår Herres vegne. Som kirke har vi derfor et ekstra stort ansvar i møte med de menneskeskapte klimaendringene, avslutter pastor Erhard Hermansen.